Studentlivet begynner også å sitte. Og det er mange hyggelige folk som bor i Oslo. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med 2007!
Vil med dette ønske alle sammen ei riktig god jul og et særdeles godt nytt år!
Dette bildet heter "Førjulsstemning". Undertegnede tok det en tidlig novembermorgen. Det er en ekte harejeger vi ser, det er ikke få turer jeg og Magne har sammen i høst. Det er litt vanskelig å fange øyeblikket på bildet, men for meg er det lite som kan måle seg med denne stemningen. Sola er på vei opp, harelosen gjaller og vi går hvert til vårt for å finne en fin post. Jeg vet ikke om noe mer spennende!
Dette bildet heter "Julinatt på Storekorsnes". Det er undertegnede som har tatt det en av de siste nettene vi hadde på det lille stedet i Altafjorden i sommer. Storekorsnes er et fantastisk sted å være sommerstid. Midnattssola var et mektig skue. En kjempeopplevelse var det også å få lov til å bo hos Vigdis, og kjenne på ekte gjestfrihet. Jeg skal tilbake til Storekorsnes i nær framtid, ingen tvil.
Dette bildet, "Bålkos", kommer på 5.plass i min egen kåring av årets bilde. Dette er fra Knappkoia fredag 14. september. Fotograf er Morten Nordhagen.
Med jevne mellomrom vil det dukke opp nye bilder, like før jul vil 1.plassen være publisert.
Vi ruslet hjemover, men da vi kom til et myrdrag fikk Frøya ny fot,og vi satte oss ned og ventet. Plutselig utbryter Henrik: "-Der e det en hårrå". Jeg satt selvfølgelig med ryggen til, men konstaterer fornøyd at nå blir det ny los. Frøya finner etterhvert ut av det, og serverer oss en skikkelig harelos. Henrik blir sittende på samme stedet, da vi satser på den gamle regelen om at haren alltid vender tilbake til uttaket. Jeg rusler litt bortover til ei ganske åpen slette. Losen nærmer seg,nå må da haren snart være her! Frøya kommer jagende, over posten min. Antagelig har haren passert bare sekunder før jeg kom. Sånn er det på harejakt!
Den gamle regelen gjaldt igår, haren kom tilbake til uttaket. Henrik var tideler fra å fyre av, men fikk ikke rent nok hold. Haren forsvant,og losen gikk videre. Frøya leverte en kjempedag i går. Da er det moro å være ute i skogen. Så moro var det, at vi ikke var hjemme igjen før det begynte å bli mørkt.
Naturen behandler alle likt, uansett om du jobber på Shell eller er statsminister, om du er mørkhudet eller hvitansikt. Naturen behandler likt. Og det er ekte. Det er aldri et spill for galleriet. Naturen er veldig rettferdig. Tøff, men rettferdig. Og klarer man å innrette seg etter den, så lever man et veldig sterkt, ekte og godt liv. Jeg blir slapp av å sitte ved PC'en eller sitte stille for lenge om gangen. Da hender det jeg bare må ut. Ut for å kvikne til igjen.
Drømmer mener jeg er viktig. Man skal ha mange drømmer i hodet. Man trenger ikke snakke om alle drømmene til andre, men jeg tror det er viktig å holde de levende. Ha mange baller i luften. Ta tak i de når tiden er moden. Det kan gå flere år før man kommer dit, men gjør alvor av de når du kommer dit. Jeg har drømt om å reise til Canadas villeste villmark i mange år. Det har ikke passet til nå. Men neste høst, fra 5.august - 10.september, skjer det!
Jeg har lyst til å vise barn og ungdom naturen, stillheten, roen. Jeg vil vise de den urgamle dragningen mennesker har mot bålet, mot tilfredsstillelsen av å mestre naturens utfordringer. Jeg skal gi de opplevelser som sitter i. Jeg vil gjøre naturen til den opprinnelige læringsarenaen den egentlig er. Som et supplement til den skolen som allerede finnes.
For en musikkhøst det blir! Førstkommende mandag slippes billettene til Bruce Springsteens konsert 4.desember i Oslo Spektrum. Jeg stiller meg i kø tidlig, gjerne søndag rett etter stengetid på Fiasco! Sitter for øyeblikket og hører på hans nye singel, Radio Nowhere. Den blir bare bedre og bedre.
26.september slipper Lars Winnerbäck sitt nye album, Daugava. Han har også gitt ut en singel, Om du lämnade mig nu. Herlig låt når høstmørke kommer.
1.oktober. Det er datoen. Bruce gir ut sitt nye album, Magic! Spenning i kroppen allerede! Jeg har satt av hele dagen til å høre meg opp.
8.november har Lars W. konsert på Sentrum Scene her i Oslo. Jeg har allerede billett i hånd.
Høsten er her. Det blir konge! Frost på bakken, høstluft og sol fra skyfri himmel. Livet er bra.
"..Riis hænger ... Riis i vanskeligheder ... Riis er sat ..."
Dette er en inspirasjonskilde i A5-format skrevet av en av de mest undervurderte nordmenn gjennom tidene. Pelsjegerliv handler om de fire årene han tilbrakte i Canadas ødemark sammen med hundene sine. Her levde han alene, sammen med andre pelsjegere eller med ulike indianerstammer. Spennende!
Ellers har han vært sysselmann både på Grønland og på Svalbard. På Newfoundland på nordvest-kysten av Canada gjorde han sammen med sin kone, arkeologen Anne Stine Ingstad, oppsiktsvekkende funn - og til slutt kunne han legge frem håndgripelige bevis på at hustuftene på Newfoundlands kyst var fra Leiv Erikssons tid, ca 1000 år e.Kr. – 500 år før Columbus "oppdaget" Amerika.
Det er en av de bedre bøkene jeg har lest, umulig å legge fra seg. Han setter ting i perspektiv, eller for å si det på en annen måte: Han var en harding uten like. Med tanke på at han enkelte ganger vinterstid måtte tine seg ned i soveposen, så er vel ikke det å ta i! Dette har gjort at han både har fått oppkalt fjell og elver etter seg. Den dagen Ingstad døde i 2001, 101 år gammel, befant Lars Monsen seg ved Ingstad Creek. Tilfeldig?
Trøtt-Bjørn. Ett bilde sier mer enn 1000 ord.
Her skal det bli tyrivarme...
Fisjesprøtt.
Jeg og Bjørn koser oss ved varmen.
Utsikt fra Romseterberget.
Morten i seige tak i sin Ally kano.
Solid varme på Ovnsmyrodden.
På tide å krype ned i posen...
Her er jeg ute på en liten runde med kanoen.
Kaffekoking en sen, sen kveld...
Her er Nordhagen klar for en klatreetappe opp på Romseterberget med tung sekk.
Morten freister fiskelykken i Lyssjøen.
