Kjølig luft presser seg ned i lungene. Litt til. Det svir i lungene. Litt til. Enda mer. Pusten går. Pulsen stiger. Syra kommer. Løvet på bakken gjør underlaget glatt. Mørket siger på. Litt til. Det damper av deg. Hver gang du puster ut, kommer det ut røyk som fra et eksosrør. Men den eneste tanken er å løpe enda fortere, presse seg enda hardere. Førstemann. Blir det rekord?
Ingenting er som å løpe 1000 metere i oktober.
Vanligvis har det vært Ankerskogen som har vært arena for disse spesielle treningsøktene. De du husker. Men nå har Ankern blitt bytta ut med Voldsløkka. Det funker det også...Følelsen er den samme. Ubeskrivelig.
1 comment:
I inclination not approve on it. I assume precise post. Particularly the appellation attracted me to study the intact story.
Post a Comment