Naturalisten taler

I dag har jeg hviledag fra skolearbeidet. Vært litt heftig noen dager nå, så godt å ta livet med ro. Så da sitter jeg her. Og nyter roen. Gikk en tur i parken i sted, bare for å konstatere at det er høst - også i Oslo. Løvet lå klistret til marka, og det luktet akkurat som asfalt skal gjøre om høsten. Det kom ei regnskur,så jeg søkte ly under et stort lønnetre. Ble stående og tenke. Tenke på hvor heldig jeg er,som får lov til å ha både bylivet og villmarkslivet så tett innpå meg. Det er jammen meg få som sitter på begge deler. Jeg skulle ønske flere kunne få oppleve å være ett med naturen. Det er en utrolig følelse. Det gjør noe med sansene. Jeg blir bekymret når barn ikke hører fuglene synge, ikke hører vinden suse. Stillheten. Stillheten er lun. Den er trygg. Men det er ikke mange som hører den lenger. Jeg merker selv at jeg får skjerpede sanser av å være i slike omgivelser. Var hjemme en tur i helga, og det er balsam for sjelen. Oppleve roen. Ja, det er en opplevelse.

Jeg har lyst til å vise barn og ungdom naturen, stillheten, roen. Jeg vil vise de den urgamle dragningen mennesker har mot bålet, mot tilfredsstillelsen av å mestre naturens utfordringer. Jeg skal gi de opplevelser som sitter i. Jeg vil gjøre naturen til den opprinnelige læringsarenaen den egentlig er. Som et supplement til den skolen som allerede finnes.

Det skal jeg jammen gjøre.

Drømmestart på harejakta

Fritjof Nansen sa en gang: "Den som kan harejakt, kan all slags jakt".

Trollelgen

Helgas store opplevelse! Et fantastisk mektig skue.

10 bilder fra helgas tur på Romseterberget

Gledelig galla

Sognsvann: Søndag 9.september ble det avviklet en høydramatisk lengde- og stille lengde-galla på friidrettsbanen ved Toppidrettssenteret på Sognsvann. Til tross for mangel på piggsko, vartet utøverne etterhvert opp med gode lengder. Her er resultatene:

Lengde:

Hans Joakim Furulund Skogvold:
4.02 - x - 3.94 - 4.27 - x - 4.18 - 4.27
Knut Einar Nordhagen:
x - 4.92 - 4.93 - 4.97 - 4.71 - 4.87 -4.97


Stille lengde:

Hans Joakim Furulund Skogvold:
2.17 - 2.28 - 2.48 - 2.48
Knut Einar Nordhagen:
2.31 - 2.38 - 2.47 - 2.47

Fy flate, Flaata!

Den store konserthøsten startet for min del i går kveld, da jeg var nede på Herr Nilsen og hørte på Paal Flaata med band. Sammen med Henrik, Eirik og Rojo kom jeg ca fem minutter før gutta startet. Herr Nilsen er et ganske lite sted,så det var relativt trangt. Perfekt.

http://www.youtube.com/watch?v=TlaNAkuhm_w

Åpningslåta Pieces of my life satt som et skudd i duett med pianisten. Etterhvert kom både bassist, trommis og el-gitarist på scena, og dermed var bandet komplett. Gutta spilte to sett,og jeg må si at stemmen til Paal imponerte meg. Jeg synes det er synd at så få vet om Paal Flaata, når alle vet hvem Lene Alexandra er. Hva er feil med verden? Makan til register skal man lete lenge etter. Mercy of Maria er ei låt som sitter igjen som mitt høydepunkt.

Underveis i konserten røk det et par gitarstrenger. Den ene er selvfølgelig i Sandakerveien nå.

Billetter i lomma!!!

For et døgn!

Dro ned til Spektrum i totida søndag, og fant to blad Hovde med hvert sitt tall på venstre hånd. Øystein hadde et 6-tall med punktum bak slik at det ikke skulle herske noen tvil om det var 6 eller 9 kl 0858 mandag morgen. Anders hadde udiskutabelt fått tallet 11. Jeg meldte meg inn i køa, der det var en svenske som var kaptein. Jeg skrev klart og tydelig tallet 15. Meget godt fornøyd!

Utpå kvelden kom Jokke ned til Spektrum, og plutselig rota Ekern fram et Ikea-bord som etterhvert inneholdt en salig blanding av rutinerte og urutinerte i Bruce-køsammenheng. Mange røverhistorier kom opp, og når Jokke dro opp OL-boken sin, satt jo quizen løst. Da vi kom til Albertville-kapittelet meldte Øystein tidlig ifra at "nå er jeg farlig god"! Han tok på seg Falun-VM `93-lua si og begynte å dele ut "official Springsteen-muffins" til de andre i køa. Snilt gjort det, Hovde jr!

To timer over midnatt tok vi kvelden. Vi er gutta som ligger i kø uten liggeunderlag, her er det betong som gjelder! Et par pledd er mer enn nok i september.

Bråvåkna klokka seks, da var det opprop. Jeg våkna av at nr 12 ble ropt opp, så det var lite rom for handlingsfrihet. Ikke snakk om slumring, her var det rett opp i kø! Styret i køa opprettet etterhvert et trefils-system som fungerte bra. Nå begynte nervene å komme...

I halvåtte-tida dukka Lasse opp med kneip og jordbærsyltetøy. Herlig! Galgenhumoren som hadde sittet løst hele tida, ble nå mer og mer borte. Alvoret tok hele gjengen. Dette hadde Hovdegutta fortalt oss, man tuller ikke med at billettsystemet raser sammen mindre enn en time før salget starter. Vi respekterte det, selv om det gikk rykter om at to av tre i billettlukene var på opplæring denne dagen...;)

0900 fikk svensken sine fire obligatoriske billetter, noe som førte til trampeklapp! 0904 var mine billetter sikret. For en følelse!

http://nettv.aftenposten.no/player/player.php?id=5496&category_id=-1

1000 var jeg klar for en lang skoledag.Den har vært tung...