Sunday, May 6, 2007

Helge Ingstad - tidenes harding?

Har lest Pelsjegerliv av Helge Ingstad de siste ukene. For ei bok!

"Jeg streifet omkring som jeg ville, og det hastet ikke med noen ting. Fikk jeg lyst til å ta en pust i bakken og kveike en pipe, gjorde jeg det. Kom det over meg at jeg ville klatre over en fjellrygg langt borte for å få greie på hvordan det så ut bakom, gjorde jeg det. Falt kvelden for brått på, laget jeg et bål, stekte noe kjøtt på spidd og sov hvor jeg var.Når det passet, la jeg mer an på jakten. Skudd smalt mellom åsene og mangen fet reinbukk stupte til jorden. Men stundom kunne det hende at jeg satte meg på en stubbe og lot flokkene passere forbi, for det er tider når høstsolen flommer over skogen og stillheten bare brytes av hovers raslen i tørr lav og knasen i frossen mose, at selv en jeger kan glemme seg bort."

(Fra "Pelsjegerliv", 1931)


Dette er en inspirasjonskilde i A5-format skrevet av en av de mest undervurderte nordmenn gjennom tidene. Pelsjegerliv handler om de fire årene han tilbrakte i Canadas ødemark sammen med hundene sine. Her levde han alene, sammen med andre pelsjegere eller med ulike indianerstammer. Spennende!

Ellers har han vært sysselmann både på Grønland og på Svalbard. På Newfoundland på nordvest-kysten av Canada gjorde han sammen med sin kone, arkeologen Anne Stine Ingstad, oppsiktsvekkende funn - og til slutt kunne han legge frem håndgripelige bevis på at hustuftene på Newfoundlands kyst var fra Leiv Erikssons tid, ca 1000 år e.Kr. – 500 år før Columbus "oppdaget" Amerika.


Ingstad kombinerte vitenskapelige observasjoner med den gode fortelling - eller som Hamsun sa om han: "De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten." Ingen dårlig attest.


Det er en av de bedre bøkene jeg har lest, umulig å legge fra seg. Han setter ting i perspektiv, eller for å si det på en annen måte: Han var en harding uten like. Med tanke på at han enkelte ganger vinterstid måtte tine seg ned i soveposen, så er vel ikke det å ta i! Dette har gjort at han både har fått oppkalt fjell og elver etter seg. Den dagen Ingstad døde i 2001, 101 år gammel, befant Lars Monsen seg ved Ingstad Creek. Tilfeldig?

No comments: