Den store, store veckan i året er over. Men for en uke!
Torsdag dro jeg og Tommy til Sälen. Åsen måtte fikse seg et elitenummer, og uten noen seedingsløp i ermet, måtte vi sette vår lit til Per Nymoen. Dere husker kanskje han som nekta å gi en stav til Mika Myllylä da han hadde knekt sin under Lillehammer-OL i 1994? Jada, det var Per Nymoen. Nå styrer han langrenns-Norge som han vil. Ønsker Nymoen at noen nordmenn skal gå i eliten i Vasaloppet, ja, så gjør de det. Per skulle sende en mail til rennkontoret og ordne biffen. Da vi kom til seedingskontoret i startområdet traff vi ei dame som kunne hjelpe oss - trodde vi. Det viste seg kjapt at hun var godt under middels oppegående, og hadde lite å bidra med. Heldigvis var det en typ som reddet situasjonen for arrangørene. Han fikk oss i et det o store Vasaloppshuset, og derfra var veien kort til eliteleddet for Tommy.
Herman kom på kvelden, etter fjøset. På grunn av en misforståelse hadde han lagt igjen det gode, gamle Skijump-spillet hjemme. Det spillet der skiene bare er en strek, jo rettere jo bedre. Ikke det med V-stil. Det er bare ræva. Uansett fikk vi ikke spilt det spillet i år. Det hører egentlig med til Vasaloppsveckan.
Fredag var vi oppe og så på stafetten, før ferden gikk til Oxberg. Gutta gikk derfra og til Mora, de siste 3 milene av Vasaloppet. Jeg kjørte innom alle stikkveiene, og fant noen ålreite langesteder. Viktig med forarbeid må vite.
Anders dukka opp på ettermiddagen, og vi skulle spise biff på kvelden. Ifølge Herman en sjanseseilas å spise svensk kjøtt to dager før. På natta våknet jeg av at magen ikke var helt i humør. Sov lite, og stod opp klokka 0515. Var ikke i slag, men fikk med meg at en tenåring vant bronsemedalje i ski-VM. Ålreit gjort! Resten av dagen var jeg jævlig dårlig. Spydde kjøtt,men tok meg noen smertestillende og ble med på skitesting i Tennäng. Fikk det dog halvveis på turen og måtte bare legge med inni bilen igjen. Så på en morsom "glad-vold-film" som het "Terkel i knipe". Anbefales, men kanskje ikke til 11-åringer slik det ble på coveret... På lørdagskvelden kom Tollef og Kent Ove, som skulle være langere. I tillegg dukka det opp en polakk. Han het Zatopek resten av helga. Han skulle ligge over i hytta vår. En trivelig type.
Flaks at det var jeg som ble dårlig, og ikke de som skulle ut og prestere. Stod opp 0440 søndag morgen. Tok meg 4 Paracet og begynte dagen med "We are all the winners" med Nick Borgen. Nå var det dags, og nervene begynte å ta tak. Det er en utfordring å være langer i første del av Vasan. Viktig å være opplagt og på hugget.
Selve rennet har jeg skrevet om på frispor.com. Det var utrolig kult, men du verden så slitsomt! Etter å ha løpt en god stubb i løssnø og deretter 700m i løypa tur-retur for å gi Åsen en stav, var jeg gjennombløt av svette. Måtte rett og slett foreta et klesskift. Men det var verdt det. Lett!
Vasaloppet er det kuleste arrangementet jeg vet om, bortsett fra OL. Det er så stort at det må oppleves!
