Tuesday, October 30, 2007

Kom

Du går nedtryckt i två alldeles för grova skor, det börjar visst bli höst
men den är aldrig riktigt lika grym och svartvit som man tror
Jag vet att du sa fel, och hela stan vet om den känns det som
Du gick för långt och du är alltid deras fnask. Jag säger Kom
Allt är förlåtet, dom snackar bara strunt
Dom har väl redan glömt hur kul det kan va att tumla runt

Din byst är full med rock'n'roll och håret lyser blont
Det vore orättvist om någon skulle döma dig för sånt
Vi går ut och strör små smulor till fåglarna på marken
Vissa dagar är man ett med alla mänskorna i parken
Du min ängel, här i livet får man sota för all skit som man har tyckt
Det gör dig matt, det gör dig arg, det gör dig nertryckt
i två alldeles för grova skor, din mun ångar av rök
Vi går hem, du kan väl ruttna på en stol i mitt kök
Jag säger KOM

Kom, så ruttnar vi ihop
på alla veta-bättre-typer som ska säga hur man gör
För har man nån gång grävt en grop
åt alla veta-bättre-typer
får man jävlar ligga i och skämmas tills man dör

Det finns ett ord för vad jag lider av, men jag har glömt det nu
Det där att komma på för sent vad man borde sagt, och Du
vet hur det känns, det vet väl jag, jag har kännt dig, jag är van
Jag borde sagt igår, vad jag kom på härom dan
Men nu är allt för sent, nu är det gjort, nu är du dömd
Du gick för långt och du är alltid deras fnask, och han är glömd
Men låt dom älta, dividera om vikten i det där
Här får man aldrig göra fel, här får man aldrig göra om
Jag säger KOM

Kom så ruttnar vi ihop…

Du går nedtryckt i två alldeles för grova skor, det börjar visst bli höst
och den är lika spottad på som begagnade bröst
Det blåser på, nu faller löv, det börjar om
Jag säger Kom, här är livet, här är världen vi ska leva i
Vi, och alla duvorna på marken, alla fåglarna i skogen
Alla mänskorna i parken, alla herrarna på krogen
Här finns ingen som kan döma, här finns ingen mera lärd
om ditt liv, om din stad, om ditt land, om din värld
Det kommer alltid tillbaks, med veta-bättre-direktiv
Till en värld, till ett land, till en stad, till ett liv
Några smulor till duvorna, min vän
sen går vi hem

Monday, October 29, 2007

Rettferdighet og drømmer

Hvorfor er du så mye ute i naturen er det mange som spør meg om...
Naturen behandler alle likt, uansett om du jobber på Shell eller er statsminister, om du er mørkhudet eller hvitansikt. Naturen behandler likt. Og det er ekte. Det er aldri et spill for galleriet. Naturen er veldig rettferdig. Tøff, men rettferdig. Og klarer man å innrette seg etter den, så lever man et veldig sterkt, ekte og godt liv. Jeg blir slapp av å sitte ved PC'en eller sitte stille for lenge om gangen. Da hender det jeg bare må ut. Ut for å kvikne til igjen.

Drømmer mener jeg er viktig. Man skal ha mange drømmer i hodet. Man trenger ikke snakke om alle drømmene til andre, men jeg tror det er viktig å holde de levende. Ha mange baller i luften. Ta tak i de når tiden er moden. Det kan gå flere år før man kommer dit, men gjør alvor av de når du kommer dit. Jeg har drømt om å reise til Canadas villeste villmark i mange år. Det har ikke passet til nå. Men neste høst, fra 5.august - 10.september, skjer det!

Thursday, October 18, 2007

Hockeyhat

Storhamar gjestet i kveld Vålerenga sin bratte hockeyhall, Jordal Amfi. Jeg og Jokke var på plass tidlig for å få med oss oppvarmingen. Ruben Smith hadde nok å gjøre i målet, det er så kult å se når 20 pucker kommer på rekke og rad mot keeperen.

Fansen er et kapittel for seg selv. De med store, store hockeydrakter. Jeg ble skuffet over å se at Dragons-fansen stilte med tromme. Det er det samme som å innrømme nederlaget på forhånd. Klapp, syng og støtt laget i stedet for å tromme at hedmarkinger hater narkomane. Det er greit en gang i blant, men kanskje ikke hele tida.

Jeg hadde nærmest lovet Jokke Patrick Yetman-poeng i dagens match, men den gang ei. Mannen med gullhjelmen spilte en OK match, men det var sjelden han fikk ordentlig fart på skøytene. Snart forsvinner han fra klubben også...

Men det er artig å være på hockeykamp. Spennende. Og mye hat mot laget Vålerenga. Øystein Olsen hadde fått stallordre om å takle Martz, slik at 1.rekka til Storhamar skulle bli splittet. Slosskamper da de kaster hanskene er underholdning. Og all ære til Olsen, han gjorde bare jobben sin. Kanskje han hadde avtalt middag med fruen i nitida i kveld. Han var ikke mange minuttene på isen hvertfall. Dessverre fikk Martz en like kort aften på isen.

Storhamar kommer sterkere tilbake utover sesongen. Det er jeg helt sikker på. Og det er sluttspillet som teller. Jeg håper det blir et par matcher på Jordal når vi snakker april og finaler. Bare "bøtta" kommer til Hamar.

Monday, October 15, 2007

Ny skisesong rundt hjørnet - på tide å mimre

Det er snart så det nærmer seg skisesong igjen. For første gang skal jeg stå på sidelinjen når startskuddet smeller. Det skal bli veldig rart og ganske annerledes. Men det blir nok en fin vinter med kakao, pledd og sportslørdager. Jeg tenkte at jeg skulle legge ved mitt høydepunkt så langt, det råeste jeg har sett blitt gjort på langrennski. Mange vil trekke fram Petter Northug sin knallspurt i Sapporo forrige vinter. For meg er det en svenske som topper lista:

http://svt.se/svt/play/video.jsp?a=515771

Det han gjør der, er så vanskelig å utføre at for meg blir det tidenes prestasjon. Jeg håper Team Mekonomen blir en knallsuksess denne vinteren.

Wednesday, October 10, 2007

Ubeskrivelig følelse


Kjølig luft presser seg ned i lungene. Litt til. Det svir i lungene. Litt til. Enda mer. Pusten går. Pulsen stiger. Syra kommer. Løvet på bakken gjør underlaget glatt. Mørket siger på. Litt til. Det damper av deg. Hver gang du puster ut, kommer det ut røyk som fra et eksosrør. Men den eneste tanken er å løpe enda fortere, presse seg enda hardere. Førstemann. Blir det rekord?


Ingenting er som å løpe 1000 metere i oktober.


Vanligvis har det vært Ankerskogen som har vært arena for disse spesielle treningsøktene. De du husker. Men nå har Ankern blitt bytta ut med Voldsløkka. Det funker det også...Følelsen er den samme. Ubeskrivelig.

Monday, October 8, 2007

Bjørnehysteriet

Bjørnen er farlig for mennesker. Det samme gjelder ulv. Livsfarlig! Stakkars de som går på medias intense hysteri for å få rovdyrene utryddet! De må da virkelig være redd for å bevege seg utendørs. Det er ikke slik det funker. Bjørn og ulv er redd mennesker. Punktum.

I dagens VG står det å lese at brunbjørnen som skal ha drept jegeren og hunden hans fortsatt er på frifot. Så utrolig provoserende skrevet! Skal de sette han i varetekt, eller hva er planen?

Rovdyr, og alle andre dyr, er utstyrt med noe som kalles for instinkter. Dette innebærer bl.a at de er redd for mennesker. Og at de beskytter sine avkom. Har de mat i nærheten, gjør de mye for å beskytte den også. Og bjørner angriper når de føler seg truet. Det er derimot ikke så ofte rovdyr føler seg truet. Som regel har de muligheten til å stikke av. Jeg vet ikke hva som har skjedd der oppe i Sverige, men at bjørnen har angrepet mannen og revet av ham klærne og nær voldtatt han, slik det blir framstilt i dagens VG, har jeg liten tro på!

http://www1.nrk.no/nett-tv/asx.aspx?paramlist=34A55DFA45AE5672192C5B1B81AECA7D&ip=1423385597&speed=1213

Friday, October 5, 2007

She's the one

With her killer graces and her secret places that no boy can fill
With her hands on her hips, oh, and that smile on her lips because she knows that it kills me
With her soft French cream, standing in that doorway like a dream,
I wish she'd just leave me alone
Because French cream won't soften them boots and
French kisses will not break that heart of stone
With her long hair falling and her eyes that shine like a midnight sun
Whoa-oh, she's the one
She's the one

That thunder in your heart at night when you're kneeling in the dark, it say's you're never gonna leave her
But there's this angel in her eyes that tells such desperate lies, and all you want to do is believe her
And tonight you'll try just one more time to leave it all behind and to break on through
Oh, she can take you, but if she wants to break you, she's gonna find out that ain't so easy to do
And no matter where you sleep tonight or how far you run
Whoa-oh, she's the one
She's the one

Oh oh, and just one kiss, she's fill them long summer nights with her tenderness
That secret pact you made, back when her love could save you from the bitterness
Oh, she's the one
Oh, she's the one
Oh, she's the one
Oh, she's the one
Oh, she's the one
Oh, she's the one

Tuesday, October 2, 2007

Skinavn med sus i

Mikhail Devjatejarov

Herve Balland

Eero Mäntyranta

Aleksej Prokourorov

Igor Badamsjin

Nils Karlsson

Marco Albarello

Karri Hietemäki

Johan Grøttumsbråten

Harri Kirvesniemi