Fiskefeber i bjørneland, del II

Vi har nå kommet oss til kratersjøen, og her er det idyllisk. Vi har funnet en fin leirplass med vanvittig utsikt. Været er grått og surt, men hva gjør vel det? Rundt denne kratersjøen går en stor elgokse sine daglige kveldsrunder og viser seg fram for oss i timesvis. For et skue!

Dagen etter begynner lake trouten å bite for alvor! Vi har funnet et litt dypere parti av den gigantiske sjøen, og med oransje sluker gir det godt fiskebett! Vi er i himmelen! Har forflyttet oss til leirplassen hvor unge Monsen hadde hovedleir da han var her en hel sommer. Sola skinner. Og fisken biter! Det er lite som mangler nå!

Bålplassen etter Lars Monsen.

Denne kvelden skal bli magisk! Vi drar ut i kanoen i åttetida på kvelden, og prøver ut ei ny vik. Kanskje er det her storfisken står? Vi får svar umiddelbart! En lake trout på 1,8 kg smeller til med en gang! Nå holder vi det gående i fire timer uten stans. Det er helt vilt! Morten fikk en på 3,1 kg, Stian på 2,7 kg, mens jeg nøyer meg med en på 2,2 kg som den største. Det som er oppsiktsvekkende er at snittvekten på fisken vi får er på ca 2 kg! Alle tre har hatt den berømte fiskefeberen i løpet av kvelden. Det utspiller seg gledesscener jeg aldri har vært borti før i fiskesammenheng. Rene latterbrøl i det de verste utrasene finner sted, i det vi får øye på fisken eller når vi endelig har klart å få beistene opp i kanoen! Rått! En herlig kveld jeg aldri kommer til å glemme!

Et vanlig syn. To fiskestenger med storfisk på kroken - samtidig!

Vi avslutter kvelden med å feire. En fiskedram er på sin plass! Det blir whiskey av beste sort.

Dagen etter setter jeg rekord. 2,5 kg! Det er en herlig følelse. Stian får virkelig storbeistet på kroken. 4,3 kg veier hans største denne dagen. Det blir en så stor fisk at kjøttet ikke smaker noe særlig. Måkene derimot holder fest i nordenden av Trout Lake denne dagen.4,3 kg lake trout. Gratulerer, Stian!

Vi drar videre dagen etter. Nå skal vi padle nedover Kugaluk til et vann Trond Strømdahl opplevde fiskelykken. Vi gleder oss til å utforske dette vannet! Jeg tenker på min gode venn Henrik, som har pløyd gjennom det som er av Strømdahl og Monsens bøker og filmer fra dette området. Nå er jeg plutselig midt oppi det, og jeg skulle ønske jeg kunne delt dette med flere!

Kugaluk er grunn fortsatt, vi går ut og inn av kanoen hele tiden. Men vi kommer da til slutt ned til vannet Strømdahl har omtalt som "drømmefiskevann". Dessverre har det blåst opp igjen, og regnet ser ikke ut til å ha noen ende. Området blir kalt for arktisk ørken, uten at vi kan gå gode for det foreløpig. Vi slår derfor leir inni skogen, i ly for det meste. Jeg ringer hjem for første gang på turen. Satelittelefonen fungerer utmerket. Godt å høre at alt står bra til der i gården.

Dagen etter har været klarnet, og vi flytter på oss. Vi ønsker å utforske dette vannet noen dager, så det blir ikke rare etappen i kilometer. Men vi finner ikke plassen. Det eneste som biter er gjedde, og det er jo ikke derfor vi har kommet hit. Kvelden er også uten fiskelykke, men vi føler oss heldige allikevel. En helt vidunderlig solnedgang preger omgivelsene rundt oss, og rundt midnatt kommer fullmånen. Et mektig skue!

Vi kryper inn i soveposen i totiden på natta. Det er slike kvelder som gjør at man elsker friluftslivet. Slike kvelder gjør noe med en. Og vi har ikke gjort unna mer enn 1/3 av turen enda.

fortsettelse følger...