Har flyttet til ny blogspot-adresse

Denne siden har ligget nede en stund nå. Prøver igjen nå, med en ny adresse. Fra og med nå er denne siden død. Prøv heller http://knuteinars.blogspot.com/ !

Fiskefeber i bjørneland, del III

Vi har nå gjort unna de største sjøene på turen, og tar peiling nedover elva i retning Liverpool Bay og Nordishavet. Det er fint vær denne dagen, og vi har padlet innpå en stor elgokse med følge allerede. Antagelig er brunstsesongen på gang, og vi håper vi får se flere storokser nedover Kugaluk. Og ikke minst håper vi på å se bjørn. Vi bestemmer oss derfor for å ta en rolig dag, hvile middag og padle gjennom den kommende natta. Sjansen for å se store dyr øker betraktelig om man beveger seg i de mørkeste timene på døgnet.

Været er nydelig. Det er fantastisk opplevelse å padle nedover elva i en slik solnedgang. Følelsen av å være i ett med naturen er større enn noen gang.Vi ser dessverre ingen store dyr denne natta, selv om vi padler til sola er på vei opp igjen. Allikevel sitter vi igjen med store opplevelser, og vi nøler ikke ett sekund med å anbefale å padle på nattetid til andre. Det er en unik opplevelse som sitter igjen som et av høydepunktene på turen for meg personlig.

Turen nedover elva går greit, vi har utrolig fine leirer. Harren er bitevillig, og blir servert i både stekt og grillet utgave. Sammen med ender og Canada-gjess er det bra middag. Terrenget er i ferd med å forandre seg nå. Det blir brattere på sidene av elva, og litt mer stryk og skiferstein i elva. Oppe på toppen av åsene begynner tundraen å snike seg fram tydeligere for hver kilometer vi gjør unna. Den canadiske tundraen vi har lest så mye om i Helge Ingstads bøker om dette gigantiske villmarksområdet. Nå er vi her! Det er unektelig en spesiell følelse. Blåbær er det uendelige mengder av, og vi benytter oss av denne muligheten til en annen smak på frokostblandingen. I tillegg får man jo bra syn av denne bærtypen, og vi skuer og kikker etter bjørn mer enn noen gang nå. Det å få se bjørn i levende live er jo et av hovedmålene med turen!

En morgen får vi øye på noen spor i leiren. Det er etter en stor og en liten bjørn. Binne med unge! De har vært i leiren vår i løpet av natta, uten at vi har merket noe som helst. Det blir tettere mellom hver gang vi ser spor etter den store brune nå. Det er tydelig at den trives bedre og bedre nedover elva. Troen på at vi skal få se bamse snart øker betraktelig for hvert spor vi ser. Oppe ved Trout Lake så vi også bjørnespor, men det var enkelttilfeller og mange dager mellom hver gang. Nå ser vi bjørnespor nesten hver gang vi går i land. Snart må vi da få se selveste sjefen her i området?

fortsettelse følger...

Fiskefeber i bjørneland, del II

Vi har nå kommet oss til kratersjøen, og her er det idyllisk. Vi har funnet en fin leirplass med vanvittig utsikt. Været er grått og surt, men hva gjør vel det? Rundt denne kratersjøen går en stor elgokse sine daglige kveldsrunder og viser seg fram for oss i timesvis. For et skue!

Dagen etter begynner lake trouten å bite for alvor! Vi har funnet et litt dypere parti av den gigantiske sjøen, og med oransje sluker gir det godt fiskebett! Vi er i himmelen! Har forflyttet oss til leirplassen hvor unge Monsen hadde hovedleir da han var her en hel sommer. Sola skinner. Og fisken biter! Det er lite som mangler nå!

Bålplassen etter Lars Monsen.

Denne kvelden skal bli magisk! Vi drar ut i kanoen i åttetida på kvelden, og prøver ut ei ny vik. Kanskje er det her storfisken står? Vi får svar umiddelbart! En lake trout på 1,8 kg smeller til med en gang! Nå holder vi det gående i fire timer uten stans. Det er helt vilt! Morten fikk en på 3,1 kg, Stian på 2,7 kg, mens jeg nøyer meg med en på 2,2 kg som den største. Det som er oppsiktsvekkende er at snittvekten på fisken vi får er på ca 2 kg! Alle tre har hatt den berømte fiskefeberen i løpet av kvelden. Det utspiller seg gledesscener jeg aldri har vært borti før i fiskesammenheng. Rene latterbrøl i det de verste utrasene finner sted, i det vi får øye på fisken eller når vi endelig har klart å få beistene opp i kanoen! Rått! En herlig kveld jeg aldri kommer til å glemme!

Et vanlig syn. To fiskestenger med storfisk på kroken - samtidig!

Vi avslutter kvelden med å feire. En fiskedram er på sin plass! Det blir whiskey av beste sort.

Dagen etter setter jeg rekord. 2,5 kg! Det er en herlig følelse. Stian får virkelig storbeistet på kroken. 4,3 kg veier hans største denne dagen. Det blir en så stor fisk at kjøttet ikke smaker noe særlig. Måkene derimot holder fest i nordenden av Trout Lake denne dagen.4,3 kg lake trout. Gratulerer, Stian!

Vi drar videre dagen etter. Nå skal vi padle nedover Kugaluk til et vann Trond Strømdahl opplevde fiskelykken. Vi gleder oss til å utforske dette vannet! Jeg tenker på min gode venn Henrik, som har pløyd gjennom det som er av Strømdahl og Monsens bøker og filmer fra dette området. Nå er jeg plutselig midt oppi det, og jeg skulle ønske jeg kunne delt dette med flere!

Kugaluk er grunn fortsatt, vi går ut og inn av kanoen hele tiden. Men vi kommer da til slutt ned til vannet Strømdahl har omtalt som "drømmefiskevann". Dessverre har det blåst opp igjen, og regnet ser ikke ut til å ha noen ende. Området blir kalt for arktisk ørken, uten at vi kan gå gode for det foreløpig. Vi slår derfor leir inni skogen, i ly for det meste. Jeg ringer hjem for første gang på turen. Satelittelefonen fungerer utmerket. Godt å høre at alt står bra til der i gården.

Dagen etter har været klarnet, og vi flytter på oss. Vi ønsker å utforske dette vannet noen dager, så det blir ikke rare etappen i kilometer. Men vi finner ikke plassen. Det eneste som biter er gjedde, og det er jo ikke derfor vi har kommet hit. Kvelden er også uten fiskelykke, men vi føler oss heldige allikevel. En helt vidunderlig solnedgang preger omgivelsene rundt oss, og rundt midnatt kommer fullmånen. Et mektig skue!

Vi kryper inn i soveposen i totiden på natta. Det er slike kvelder som gjør at man elsker friluftslivet. Slike kvelder gjør noe med en. Og vi har ikke gjort unna mer enn 1/3 av turen enda.

fortsettelse følger...

Fiskefeber i bjørneland, del I

I to år har vi planlagt denne turen til Trout Lake og Kugaluk River. Helt siden vi så Lars Monsen fiske lake trout en hel sommer har dette omådet virket forlokkende. Nå sitter vi plutselig der. På et hotellrom i Inuvik i North West Territories. I morgen tidlig skal vi reise ut i villmarka. To små bushfly fra North Wright Airways skal ta meg, Morten og Stian ut til Tenlen Lake. Planen er å være ute i noe av den mest øde villmarka verden har å by på i 27 dager. Fiske, jakte, padle kano fra Tenlen Lake til Liverpool Bay i Nordishavet. Padle gjennom forskjellig terreng, fra tjukk barskog til åpen tundra. Padle fra sommer til høst. Kort og godt; leve av og med naturen for en snau måned!

Tre fiskestenger, to hagler, èn kano. Det var de harde fakta vi hadde å forholde oss til idet bushflyet tok av fra Tenlen Lake torsdag 7.august. Nå var det oss tre og villmarka. Vi setter opp Ally-kanoen på et blunk, og fiskestengene er tidlig i bruk. Det tar ikke mange sekundene før Stian får den første fisken. Er det den legendariske lake trouten? Nei, det er stor gjedde. Og flere blir det. Tenlen Lake kryr med gjedde. I alle størrelser. Vi slår oss til ro med det den første dagen, etablerer leir og spiser stekt gjedde og potetmos til middag.Dag 2 drar vi fra Tenlen. Vi skal nedover Kugaluk River til Trout Lake. På kartet er det markert som en liten bekk, så vi er forberedt på bæring. De første par kilometerne går greit, det er et fint kanoterreng. Etterhvert blir det smalere og smalere, buskene på siden kommer tettere og tettere. Til slutt er det ingen åpenbare veier nedover elva som er bedre enn andre. Det blir speiding i stående stilling fra kanoen. Det minner mer om tett krattskog enn ei elv.

Heldigvis finner vi veien nedover uten at vi trenger å bære, og på slutten åpner det seg igjen. Fremst i kanoen ligger det tre ender. Middagen er sikret for dagen. Det har vært et rent eldorado for ender nedover dagens etappe. Ute på Trout Lake blåser det friskt. Det er hvite skumtopper, og vinden kommer fra iskalde nord. Vi finner oss ei vik hvor det er lè, og slår leir. Det er rart å være ved Trout Lake. Navnet har vi hatt i hodet i mange år, nå er vi her. Det er en enorm sjø. Og det er tydelig at det kan være ganske værhardt her. Vi kan risikere å bli liggende på feil side av sjøen hvis været ikke bedrer seg.

Dagen etter våkner vi til seigregn og mer vind. Vi har god tid, og har det ikke travlere enn at vi tar en dag under presenningen med kaffekoppen i hånda. Det blir noen små jaktturer rundt leiren, men småvilt er det lite av. Det virker som om det er et bunnår hva jerpe og hare angår. Og for å være helt ærlig har vi regnet med en del dager med det som hovedrett. Det er bare å se seg rundt og forandre menyen. Det er masse bever i og rundt Kugaluk. I vika hvor vi har slått leir kommer det svømmende en ivrig gnager på kvelden. Den kommer etterhvert på skuddhold, og Stian fyrer sikkert. Det er middag for to dager. Herlig å være litt på forskudd med maten. Dagen etter blir det servert bevertaco. Morten har tatt med seg litt tacokrydder, og det er virkelig en suksess sammen med beverkjøttet! Beveren blir av mange sett på som uspiselig, men på slutten av sommeren er hvertfall ungdyrene et bra alternativ. Det handler om å bruke det som er ute i naturen.

fortsettelse følger...

Sommartider

Nå er det bare 4 dager til jeg reiser til Canada. Tiden går fort. Gjenstår bare å pakke noen småting. Tenkte jeg skulle ha med meg en liten notisblokk og skrive litt dagbok på turen. Kanskje jeg legger den ut her når jeg kommer tilbake.

Som jeg nevnte i forrige innlegg så har jeg hatt en nydelig sommer! Har vært på ferietur med kjæresten min, og det var helt konge! Var først på Storekorsnes i Altafjorden, før vi dro på bilferie på Nordmøre og Trøndelag. Norge har mange bra steder, man trenger ikke chartre seg til Syden for å ha det bra. Her er noen bilder fra sommeren 2008:'

Her er det bygdefest på Pakkhusloftet på Storekorsnes 28.juni. Jeg og Haakon løser verdensproblemer...

Monika skuer utover Altafjorden en herlig junikveld.

Her er vi i Valsøybotn hos Cathrin og Robert. De har startet opp ferieleir for barn og unge, og jeg plukket opp en del ting som jeg kan dra med meg videre. Kjempeinspirerende!

Solnedgang over Valsøybotn.

Tviler på at jeg kommer til å oppdatere noe mer før jeg reiser. Så da blir nok dødt på denne siden fram til 10.september. Nyt sensommeren. Det skal jeg!

Generalprøve før Canada

Redaksjonen i northgarden.blogspot.com har hatt en velfortjent sommerpause, men er nå tilbake.

Sommeren har blitt brukt til å feriere i Skandinavia, fra Storekorsnes i nord til Lysekil i sør. Stor suksess hele veien. Snart går ferden over dammen. 4.august reiser jeg til Canada sammen med Stian og Morten. Fra i går til i dag hadde vi generalprøve. Her er noen bilder derfra:

Morten og Stian setter opp Ally-kanoen på et blunk!

Nordhagen den eldre er som alltid sugen på kaffe...

...men bruker ventetiden med fiskestanga. En pen ørrett.

Slik ser kanoen ut når alt er pakket. God plass! Liggeunderlaget blir brukt som sete til tredjemann.

Et annerledes minneord

Kjell Kristian Rike er død. En klippe i min barndom. Sammen med Jon Herwig Carlsen var det han som fortalte meg at det skulle kunne gå for Bjørn Dæhlie vis-a-vis Gunde Svan i VM i Val di Fiemme i 1991. Eller at Vegard Ulvang smalt til i hardmota i Les Saises i 1992. Rykket som knakk Christer Majbäck og Harri Kirvesniemi. Rike var den som kunne berette som ingen annen at Sture var lur i Falun-VM i 1993. Rike var den som beroliget meg med at Bjørn Dæhlie hadde helt topp ski på 10 km., klassisk under Lillehammer-OL.

http://youtube.com/watch?v=r2dJWsH0tyo&feature=related

Bare dager etter at han hadde finregnet på passeringstidene og funnet ut at to nordmenn, med navn Alsgaard og Dæhlie, hadde gått DOBBELT SÅ FORT SOM DE ANDRE!

http://youtube.com/watch?v=-MNtF1fiq2Y

Kjell Kristian Rike var en mann som alltid holdt Carlsen og Åge Skinstad nede på jorda. Han var mannen som alltid hadde i bakhodet hva som kunne skje, hvordan taktikkeri og skivalg hadde betydning for utfallet.

http://youtube.com/watch?v=I6_NUtqE9hA

Eller at man i dette gamet ikke kan ta ut noe på forskudd.

http://youtube.com/watch?v=Amxa6AFXqgE&feature=related

Latteren til Kjell Kristian idet Northug passerer målstreken i Sapporo er også et kapittel for seg selv.

http://youtube.com/watch?v=rcsGOBm9oaA&feature=related

Kjell Kristian har alltid vært der. Det blir spesielt å overvære åpningsrennene på Beitostølen i november uten å høre KK sin stemme.

Hvil i fred.