1993 - hekta på harejakt

Tilbake i tidsreisemaskinen skal vi denne gangen til 1993. Jeg er 9 år gammel, og på høsten er det harejakt som gjelder. Vi hadde en herlig hund som het Heiki. En svart dunker som for meg stod høyt i kurs når jeg tenker tilbake.

Denne høsten var det virkelig moro å være i skogen med Heiki. Han jagde hare i Jutseterlia, på Ottvangen eller ved Skjerdevangen stort sett hver helg. Den første haren far skjøt for Heiki kommer jeg aldri til å glemme. Vi hadde vært ute tidlig denne oktobermorgenen, og hadde hatt en fin los rundt Jutseterholen på formiddagen. Men haren klarte å lure seg unna. Etter obligatorisk kafferast og nøye vurderinger av hendelsesforløpet rundt bålet, ruslet vi hjemover. Jeg anser dagen som over, og har gitt opp håpet om en ny harelos. Men Heiki er ikke å se, så far vil vente. Han har sine mistanker om at noe er i gjære. Jeg tusler hjemover. Plutselig skriker Heiki i, og far finner seg en post. Jeg setter meg i grindsåpningen mot jordet vårt. Vi er altså så godt som hjemme igjen. Etter bare noen minutter smeller det hos far. Dooooooot! Jeg er overlykkelig, endelig! Det ble en høytidsstund av de sjeldne.

Etter den gangen har harejakt vært en lidenskap. Heiki ble 11 år gammel. Verdens snilleste hund! Nå for tiden er jeg så heldig å få være med Aksel og hans dunker/hamiltonstøver Frøya . Gleden er den samme nå som i 1993. Ser allerede fram til høsten...

Mitt drømmelag

I sportsbilaget som følger med Dagbladet hver fredag får ulike personer sette opp sitt drømmelag. De er dessverre bundet til en 4-4-2 formasjon. Jeg benytter meg av den mer myteomspunnede 3-2-3-2-formasjonen. Kunne tatt med Maradona og Pele, men det blir for upersonlig. Jeg har ingen egenopplevde erfaringer med disse legendene, bortsett fra at jeg har sett Diego på vei ut og inn av sykehus i all hast. Og det holder på en måte ikke..

Her er laget:

Keeper: Erik Thorstvedt
Keeperen man alltid kunne stole på. Vil aldri glemme hans fantastiske VM-sluttspill i 1994. Mot Mexico gjorde han den sykeste redningen jeg har sett.

Forsvar Høyre: Axel Smeets
HamKam har aldri hatt en bedre spiller. Det var rett og slett moro å se hvordan Axel latterliggjorde motstanderne i 2004/05-sesongen. Bodde i tillegg i Øysteins gate 1A før meg.

Forsvar Sentralt: Sami Hyypiä
Jeg vet ikke helt hva det er med denne spilleren. Ikke er han spesielt teknisk finslepen eller lynhurtig. Men han rydder opp. Klarer på en måte å identifisere meg med han. Det var ingen jeg unnet mer å løfte Champions League-trofeet 25.mai 2005 enn Sami. Min favorittspiller gjennom tidene.

Forsvar Venstre: Stuart Pearce
Den naturlige frisparkskytteren i laget. Ingen skjøt hardere, kanskje med unntak av Ronald Koeman. Han har laget det fineste selvmålet jeg har sett. Han stod på ca 10m fra eget mål da det kom et innlegg mot han. Pearce ønsket å klarere ballen ut til corner og smelte til. Dessverre havnet ballen i krysset. Knallhardt! Foten var innstilt på det. En fantastisk venstreback.

Defensiv Midtbane: Steven George Gerrard
Hardtskytende tackler som har tatt Liverpool tilbake i Europatoppen etter noen magre år. Ser han gjerne i noen freske dueller med Cristiano Ronaldo eller Jan Derek Sørensen. En fantastisk spiller som bør få kapteinsbindet på landslaget. Viktig med løpssterke spillere i denne rollen.

Defensiv Midtbane: Lothar Matthäus
Kaptein på vinnerlaget i det første VM som jeg husker. Da var han fantastisk. Tysk panserholdning er kjekt å ha i det stabiliserende leddet. Han vil gli ned som en ekstra stopper da laget ikke har ballen på egen banehalvdel.

Offensiv Midtbane Venstre: Julius Aghahowa
CM-helt og det er på denne bakgrunnen han er med i startelleveren . Han venter på det store gjennombruddet, men han scoret mot Sverige under VM i 2002. Etterfulgt av et par-tre flikkflakk selvfølgelig.

Offensiv Midtbane Sentralt: Leke Odunsi
Spilleren jeg aldri har sett live. Han er allikevel den største CM-helten og får plassen av den grunn. Spilte på Millwall, som ballfordeler av en annen verden. Han la opp i 2004 pga skader, 24 år gammel.

Offensiv Midtbane Høyre: Kennedy Bakirciöglu
Skrives det sånn? Det blir jeg aldri klok på. Svensk-tyrker med stor suksess i Hammarby. Jeg vet hva du kan, Kennedy. Verden venter på gjennombruddet.

Spiss: Gøran Sørloth
Min barndoms helt. Jeg latet som om jeg var Gøran når jeg øvde avslutninger på garasjedøra. Og jublet som han gjorde. En spiss av det møtende slaget.

Spiss: Maxim Tsigalko
Et monster å møte i bakrommet. Hvis man har dagen på løkka, blir man ofte tiltalt som "Tsigalko". Du vet de dagene da alt stemmer og man scorer fra de dødeligste vinkler. Det stammer fra denne hviterusseren. Min gode venn, Jokke, blir oppsiktsvekkende ofte Tsigalko når han tar på seg spissoppgaven...

Benken:
Jerzy Dudek
Ene og alene pga Champions League-finalen i 2005.

Hussain Abdul Ghani-Suleimani
Stødig forsvarer fra Al-Ahly og Saudi Arabia.

Kim Källström
CM-helt som har blitt god på ordentlig.

Hugo Morales
Innbytteren som kommer innpå i det 67.min og får toppkarakter-gjerne matchvinner. Kan også være uhorvelig svak i noen kamper. Men da er det alltid en god grunn til det...

Andri Sigthorsson
Ifølge frisøren på Vikasenteret en speller av rang. I tillegg vet han hvor målet står.

Giuseppe Signori
Kommer innpå hvis det drar seg mot straffekonk. Ingen tok straffer som Signori. Ett-stegs-fart og opp i korsan med ballen. Hver gang.

Trener: Brian Clough

Ass. trener: Ståle Solbakken

Det året jeg var med i kor...

I år, som i fjor, skal jeg være med Strandlykkja Blandede Kor på teateret Det var på Svesaga. Den første helga i august smeller det. Før den tid skal vi i studio og spille inn CD. Det er noe jeg gleder meg til, morsomt å gjøre ting som er nye og uvante. Og det skal jeg love dere at det her er! Jeg var ikke så mye som inne på tanken om å gå Musikk/Dans/Drama-linja på videregående for å si det sånn. Men nå synes jeg det er skikkelig morsomt. Forrige torsdag begynte vi å øve på stykket igjen. I år har Tenor Nordhagen fått med seg Basse Hoel, og det setter jeg stor pris på! Utfordringer er bra. I fjor var jeg skeptisk til å begynne med, men det var mange flinke skuespillere rundt meg og da ble det morsomt for meg også! I år skal jeg være med mye mer og øve på å synge. Prøve å lære det ordentlig. I tillegg synes jeg det er spennende med lokalhistorie, og det er det jo i aller høyeste grad i dette stykket. Det norskeste ordet av alle, dugnad, er også sterkt representert. Stort sett hele Spitalen og Strandlykkja står på hodet når dette finner sted. Kult!

Kom og se på!

Skit i hitsen!

Fikk en utfordring i helga om å sette opp min topp 10-liste hva sanger angår. Det er et av de vanskeligste prosjektene man kan begi seg ut på. Men det er verdt et forsøk. Noen er selvsagte, andre er mer underdogs som holder mål når alt kommer til alt. Vel, vi prøver:

1. Bobby Jean (acoustic) - Bruce Springsteen
Noen ganger treffer sanger en rett i ansiktet med orkan styrke. Slik var det med denne. Etter den gang har den vært der. Just to say I miss you, baby!

2. Isabella - Ulf Lundell
Ble tipset av min skitrener om denne låta. 10 min lang, det lages ikke slike låter lenger. Låt inte dom djävlarna ta dig!

3. Imagine - John Lennon
En real klassiker som viser seg å knipe en pallplass! En sterk prestasjon, John. You may say I'm a dreamer...

4. I'm On Fire - Heather Nova

5. Dark Side Of The Moon -Pink Floyd

6. Der Elden Falnar (Men Fortfarande Glöder) - Lars Winnerbäck

7. Högtryck - Ulf Lundell

8. With Or Without You - U2

9. Here Comes The Sun - The Beatles

10. Thunder Road - Bruce Springsteen

Bedre sent enn blodig alvor

Skjærtorsdag la jeg og Morten ut på en tur på Mjøsa for å teste den nye kanoen til Morten. En Ally elvekano. Det var relativt høye bølger og fresh vind da vi la avgårde. Faktisk såpass at vi vurderte å utsette avreisen. Men vi liker jo en utfordring og den nye kanoen har godt av bølger.

Hadde en pils-stop etter å ha kommet et stykke utenfor Skjæra, og mange røverhistorier fra nær og fjern kom opp og fram i lyset. Ute på stor-Mjøsa blåste det så hardt at det var uaktuelt å campe med nordvestavinden i fjeset. Vi seilte derfor inn i Hamnesodden Havn, og fant en meget bra leirplass. Morten hadde med seg ei whiskyflaske og både Major Dølje og Erik Musheron-Aamodt var interessert i å være med på moroa! Det ble en sen kveld. Det er lite som kan måle seg med det å sitte ved et skikkelig tyribål og bare la tid være tid. Eller hva, Rolf Flink-Hansen?

Da vi våknet under presenningen neste morgen, var det litt roligere vind og vi kunne derfor ta en fin tur ute på stor-Mjøsa. Ålreit med sola i fleisen og vind i lua.

Solen i ögonen

Lørdag var det duket for 50km., klassisk fellesstart under NM på ski i Nybygda. Jeg og Østvold luktet tidlig at dette kom til å bli en publikumsvennlig affære med bløt og jævlig snø. Når vi i tillegg ønsket å få en høy Winnerbäck-faktor på dagen var det bare å ta med gitaren. Vi slo leir midt utpå et jorde hvor løypa gikk rundt oss i forskjellige slynger. Her var plassen å være! Vi fyrte bål, tok den første pilsen og slo oss til ro. Etterhvert som 5-mila nærmet seg, dukket det flere opp. Tydelig at det oste trivsel av bålgjengen.

Høyde- punktene var mange i løpet av løpet. Da Hetland mista ei ski og rota rundt på jordet i flere minutter. Eller da Sætha plutselig var med i teten etter 40 km! For meg og Østvold var dog det absolutte høydepunktet da vi hadde en god duett på Der elden falnar. For ei låt! Etterhvert som timene gikk, og 50 kilometeren var over, tuslet de fleste av sted. Men for meg og Østvold var det ikke snakk om noen pause. Vi satt på stedet til etter prologen i jr-NM. Fikk sjokk da vi synes vi hørte speakeren ymte frampå at Magnus leda prologen! Da måtte vi rusle ned og få med oss finaleheatene. For å gjøre en lang historie kort; det luktet medalje av Frodahl på lørdag. Helt til han falt i semifinalen. Det er bare noe som kalles uflaks som gjør at Hovdes elever ikke får det til å klaffe i år. Ferdig med sesongen, den neste blir bedre. Garantert!

Etter en kjapp dusj hjemme bar det til Andresbakken Vorspiel. Stemmen min var nå på et absolutt lavmål, og det var bare å nyte whiskystemmen. Klokka 20 var det bankett på Rica Olrud. Var vel ikke all underholdning som var like god. Men alt i alt en hyggelig avslutning på skisesongen 2006/07 og en perfekt start på påsken!